Oskar
I går var jeg på Lyderhorn med en. Etterpå laget vi hjemmelaget pizza og zappet kanaler mens vi lå å pratet i sofaen til mamma. Og alt var veldig hyggelig. Trygt-fint-
For noen år siden var jeg hinsides betatt av denne unge herren, og det siste halve året har vi truffet hverandre litt igjen, og jeg har tenkt at jeg kanskje burde gi det en sjanse og finne tilbake til de følelsene jeg engang hadde. Men det skulle vise seg å være vanskeligere enn jeg har trodd, og nå gir jeg opp hele prosjektet.
Det er samtidig deilig å føle at jeg nå er enda mer klar over hvilke kvaliteter som gjør at jeg mister pusten. Og hvor paradoksalt det er, så er det de egenskapene som jeg tidligere ble frastøtt av. De som skiller seg litt ut i mengden, og som har en følsomhet i seg som verken er påtrengende eller for mye. En som liker å lese bøker med dypere mening og samtidig får meg til å le så jeg griner. Og at han noen ganger passer en liten hvit hun som heter Oskar som hopper opp i sengen vår om morningen er heller ikke feil.
