De hele begynte med at jeg spurte Miriam om hvem hun ville giftet seg med hvis hun var en grønnsak. Jeg ville giftet meg med en løk, eller purreløk. Tror jeg ville vært en purreløk.
Dette sp. målet satte i gang diskusjoner, og her er min liste:
Blomst: forglemmegei eller orkide
Tre: Japansk kirsebær
Ost: parmesan
kake: sjokoladefondant
Marinade: provence
Jeg tenker en del på mat for tiden. Men det er jo og noe og tenke på
…….
Venninnen min sa at du ikkje var verd toalettet du pisser i engang.
Og vet du ka
eg er faktisk enig
så no har eg slettet deg, og du kan bare la være og prøve og ta kontakt. For eg gidder ikkje svare deg
og det føles himmelsk godt
og himmelsk trist
Se flyet, hvor tror du det skal? Høyre eller venstre?
Vi er på en nydelig strand og det ser ut som flammer som brenner i vinduene. Det er kun solen. Det er solnedgang, køben og jeg er her med en med verdens vakreste øyne.
han legger armene rundt meg. han er sterk. Og det føles godt. Likevel strammer det. Han presser meg for hardt mot gjerdet og betongen presser seg mot hjertet mitt. Som om noen trykke på lungene mine, og d kjennes vanskelig for å puste.
Og det er akkurat slik det føles. Du sitter for høye krav. Gi meg frihet. la meg være den jeg er. Jeg føler meg ikke spesiell. Jeg vil være bedre. penere. morsommere. Men så ser jeg på deg. Inn i de fine blå øynene. Og jeg vet at det ikke er fordi jeg ikke er god nok. Mange syns jeg er pen, søt, morsom og reflektert. Og det er jeg. Og jeg syns istedet litt synd på deg. Som er så redd for kjærligheten at du ikke tør. For jeg vet hvordan du egentlig er. Du er fin, rar og morsom, du får meg til å le. Du kiler meg. Du sier du ikke skulle ønske noen andre lå her, enn meg. Du sier at til tross for alle pene jenter som finnes, så er det kun meg du vil ha. Og jeg er redd, men jeg velger og tro på deg. Og jeg reiser. Jeg hører på tør kje leva på flyet og er redd. For at det ikke skal bli sånn igjen. Men likevel syns jeg at jeg er modig. Også treffer jeg deg. Og det er deilig. Og livet er fint. Men så skjer d plutselig noe med deg. Du gjør narr på min bekostning. du fremstiller deg selv som en helteskikelse, du ser på meg med andre øyne. Er du redd? Er jeg ikke god nok? Og jeg blir redd igjen. Og vi tar metroen og du har verdens beste nakke og lene seg til. og jeg er litt glad. men uroen slipper ikke taket. Jeg ser nemlig den andre siden din. Den utrygge, overfladiske som får meg til å bli så redd. Og jeg skjønner at den siden jeg er forelsket i. som jeg bryr meg om. Den er ikke tilstede hele tiden. Og det er falskt. Og jeg vil så gjerne le og gjette om flyene skal til høyre eller venstre. men jeg kan det ikke. Fordi hjertet mitt sier nei. Og uansett hvor mye jeg vil, og uansett hvor mye du vil, så er det ikke nok. Og jeg innser at det kanskje aldri vil bli det. Og jeg vil at du skal si at jeg ikke må dra. og jeg vil at du skal fortelle meg at jeg skal bli for alltid. Men du gjør det ikke. Og kanskje er det fordi du og vet at dette ikke er riktig. Men du lar det ikke være falskt. Du kunne sagt det, uten å mene det. Men du gjør det ikke. Og jeg vet ikke om jeg skulle ønske du kunne lyve litt. Men du er så vanskelig og kommunisere med. Og jeg tør ikke spørre. Aller mest fordi jeg er redd for svaret.
Unnskyld meg, kan du flytte deg litt. Du presser sånn på hjertet mitt?
Og jeg tenker at denne gangen må jeg gi slipp- Men jeg vet ikke om jeg klarer det. Fordi det gjør vondt.
Unnskyld, kan du presse hjertet mitt. Så hardt at du klemmer det i hendene dine. slik at det kommer merker inne i håndflatene dine. Sånn at jeg alltid er litt med deg. Hos deg. Kan du ville det?
vær så snill
Du vet hvem du er.
Du er den som får meg kjempeirritetert fordi du alltid kommer for sent til avtaler. Som ender med at jeg går alene opp Fløyen fordi du var for sen. Som sier ting som sårer meg, fordi du ikke tenker over det. Aldri fordi du er slem. Fordi du eier ikke slemhet i deg. Du er den mest naive , barnlige sjel, og den aller aller beste. Og nå er du plustelig blitt så voksen, og ansvarlig. Og jeg er så stolt over deg. Fordi du klarer deg så fint. Og så mye som naiviteten din blekner, håper jeg du beholder det barnlige. For det er liksom deg. Og uten den, så vil du være kjedelig.
Vi har vært gjennom så mye. Vi ble kjent da jeg var 12 og du 11. Og vi har reist, ledd, grått, trøstet, sloss, kranglet og ledd litt igjen. Vi har faktisk latt være og snakke med hverandre i 6 måndeder. jeg føler ikke lengre du er min venninne, du er mer som en søster.
isted snaket vi i telefonen, også la vi på. men så begynte jeg å le igjen, og måtte ringe tilbake.
” husker du hvordan vi traff hverandre første gang?
Nei.
Det var når jeg fikk min første ponni. Pontiac. Så løp den ut av boksen sin. Du klarte og gripe tak i halen dens også hang du fast helt bort til møkkadungen. Du slapp aldri. Selv om jeg bad deg om å slippe. Akkurat som du aldri kommer til å slippe tak i meg heller.
Strø lite socker på mej.
jeg er ikke glad i deg. jeg elsker. Du vet hvem du er
Han var så liten. mindre enn meg. og de brune øynene var sorte. jason, hyggelig och træffe dig. han har sett og ventet på oss lenge, i tålmodighet, og jeg blir møtt med bredt smil og hvite tenner. kjenner jeg blir mo i knærene. Og strø lite socker på mej? Hvem skrev du den til? Lurer på hvilken vidunderlig jente som har fått slike ord i tekst.
Den er inte til en tjei. Den er til musikken. Min kjærlek til musikken. Uten musiken ville jåg inte varit her.
Jeg savner hesten. Jeg kunne sagt hesten. Tiden da jeg stod opp kl. 9 i helgene for å gå i stallen. Der var min frihet. stedet der hvor man var den man er. fristedet og pusterommet. for å slippe og være kul. røyke seg svimmel for å passe inn på ungdomskolen. Kjærligheten til hestene.
jeg har prøvd mye annet i mitt liv, dans, strikking, skateboard, vil ha det tilbake. Stedet hvor tankene stopper. Hvor man er i flow. i flere timer. men jeg finner aldri det jeg leter etter, tilfredsheten.Hvor jeg slutter og hige etter noe mer.
Håper ikke det er sånn at når man blir voksen, så fosvinner det. For da vil i såfall jeg aldri bli voksen.
Vi har alle en liste. Noen elsker å skrive lister om det ene og det annet. jeg gidder ikke. Fordi jeg liker å tenke de og lagre de i hjernebarken min under minner, eller, ting jeg helst vil glemme. Noen ganger rabler jeg en kjapp liste ned på sms, og sender til K-A fordi jeg vet hun liker å få de.
Jeg skulle ønske jeg kunne gjøre om på min liste. Ihvertfall den ene. Da ville den kun inneholdt 2 navn. Og jeg vet at jeg ville vært stolt over det. Men det kan jeg ikke. Og det er synd
Det som ikke er synd, er at det er nesten tropesommer. Og at jeg hadde en fantatsisk fin natt og formiddag blant gode venner og søte gutter. At jeg grillet mais og spiste den med alt for mye kryddersmør. At jeg har kjøpt nydelig kjole til mammas bryllyp og at jeg er blitt sommerbrun. At jeg har fått fin fin tatovering.
At livet tiltrekker meg selv i sin enkle tosidighet og at det egentlig er helt ok. å være meg.
På fredag var jeg til tannlegen for å tekke en tann. etter 2 t. og 10 min og minst 2 liter blod mistet, var den ennå ikke ute. Jeg sa til tannlegen, jeg gir deg 5 min til, da må den være ute. Han klarte det heldigvis da.
I morgen drar jeg til Skagen med mamma og hanne. Blir spennende og se hvordn den turen vil utarte seg. Må nesten på tannlegevakten men bare tanken på den jævla stolen får det til å fryse i meg.
neste gang blir det vel lystgass eller narkose , jeg er blitt traumatisert.
I bulgaria med Stine for 2 år siden. definitvit ingen tann-pine her
stranded in this spooky town, Stoplights swaying and the phonelines are down.
musikken vogger meg enda nærmere natten og drømmene. Kings of Leon sine myke toner treffer meg feil. Jeg klarer ikke å relatere meg til teksten idag. jeg er ikke strandet i en skummel by. jeg føler meg ikke alene og avskjært fra omverdenen. jeg føler meg lykkelig, inkludert og blessed.
Idag kjente fikk jeg smak av salt vann i munnen. idag rispet jeg opp rumpen på rur og kald tang. idag spiste jeg salat og baconpølse i parken, mens k-a stakk en ispinne mellom tærene mine. det kilte på en god måte. Jeg er ikke klar for å ta farvel. med alle fine menneskene bergen by har å by på. med parklivet, med verftet, men følelsen av at Nordnes blir italia når sommeren kommer. likevel er jeg lykkelig. litt ruset på livet.
på bussen hjem satt det en dame som snakket og snakket. vi gikk av bussen på samme stopp. Hun var 85 år, og hadde flydd alene fra oslo til bergen for festspillene sin skyld. hun hadde kjole hun hadde kjøpte i tanzania, og silkeskjerf på ett loppemarked. hun var 85 år og hadde jobbet som fysioterapaut i sitt liv. hun hadde seks barn, og 15 barnebarn, og hun elsket god mat og rødvin. og hun var lykkelig. geniunt lykkelig. jeg hadde så lyst til å spørre henne hvordan hun klarte og være så lykkelig. grave. finne hemmeligheten. hennes. for det er vel gjerne slik, at vi alle har hver vår fasit. indivuellt tilpasset.
jeg tror min er bergen. og alle vennene mine. og parken. og sol og sommer.derfor ber jeg kari-anne, rebecca, henrik og susanne på mine knær.
please, ikke forlat meg
jeg har truffet litt forskjellige menn i de siste årene. Det kan sies, eller det kan sies, som Rebecca ville sagt det, “æ klarer itj å følje med på de der guttegreian dine” , som sagt. jeg har alltid en ball i luften. eller to. eller tre. Men eg finner liksom aldri THE one. Kor er han?
Eg tror ofte eg har funnet han, men så har eg ikkje det likevel.
Eg har ihvertfall bestemt meg for en ting, han som får meg, må være villig til å danse til Kings of conveinience, Id rather dance with you på vår bryllupsdag.( Det skader heller ikke om han har så mye peneger at de kan spille live) Fordi eg vet mange er uenig med meg no, men eg syns det er en av verdens vakreste kjærlighetssanger.
En annen ting han må gjøre er å kile meg til eg blir sur, også kjøpe softis med sjokoladestrø, og ikkje bli sur når eg kun spiser isen med strøet, og kaster resten.
Nå er det snart sommer.
hepp hepp
jeg hadde vært på nachspiel, trøtt og jævlig, og våknet. La merke til det velkjente Nordnes-nabolaget. Og kom på at denne morgenen, denne morgenen skulle jeg hoppe i sengen til kari-anne til hun stod opp. ideen slo seg som utrolig bra, og jeg visste kari-anne ville bli glad. Jeg løp opp trappene, og inn i lieligheten hennes, som var åpen.
Fant sengen tom. En av de hun bor med kom inn på rommet, åh, eg trodde du var kari-anne. Nei, det er jeg ikke. Hvor er hun, sa jeg, og bablet om overaskelese, og hoppe i sengen, og stort og smått.
Da kari anne hadde bursdag på fredag, sa hun at venninne hadde sagt, eg tror hun var full enda. Og kari anne svarte, nei, Tine, Hun er bare sånn. Og det fikk meg til å tenke. ja, jeg er bare sånn. jeg er en sånn en som kommer hjem til folk om morningen og hopper i sengen. Som mister en kopp full med vanlijesaus utover flere mennesker på fest. Som elsker å ta spretthopp bortover gaten når hun blir glad. Som noen ganger hopper i vanndammer, hvis hun har støvler på. Som elsker sine nærmeste. Som henger visdomsord over sengen, og fletter blomsterkranser og går med de i parken. Som kan hylgrine under dynen, fordi hun ser ingen mening med livet. Som hater at folk skal fortelle henne hva hun burde gjøre, ha på seg, eller spise, hvis hun ikke selv spør om råd. Som alltid svarer ærlig når folk spør om noe. Som sier hvis hun ikke syns den nye kjolen din var så fin, men kun hvis du spør. Som faller i ett vann på toppen av stoltzen. Som kan snakke med de fleste. Som limer vinkorker foran på henrik sine sko fordi jeg vil le.
Før hatet jeg de delene av meg selv. jeg ville være flink og rolig. avbalansert, og ikke tullete. Jeg ville fremstå som seriøs. Før ville kari annes venninnes kommentar tatt livet av meg. Ikke nå lengre. Jeg er glad for at jeg har mine barnslige sider, og er den jeg er. jeg hater disse høflige, småskotøsene som ligger om stemmen, og alt er bare SÅ hygeliug, og eg du heeeeelt sikker på at det går bra. Jeg liker mennesker med sjel, og personlighet. Som man ikke helt kan sitte fingen på hvem de er. Fordi de har mange sider.
Og hvis du er min venn, så skal du ikke se bort i fra at jeg kommer hjem en morgen til deg, og hopper i sengen, og kiler deg til du bli sur. 
