Kjærleik

Er det noen av dere so vet hvem Edvard den VII er?

Han var nemlig konge av England, Irland og en god del andre land som Storbritannia hadde på den tiden. Men så skjedde det noe, han traff nemlig Wallis Simpson, hun var en amerikansk dame på noen og tredve. Hun var gift med en annen mann, men da hun traff den daværende kongen var det visstnok noe som bare sa pang! Hnn skilte seg, og hun og Edvard ble sammen.

Det var bare ett problem for Edvard ,  regjeringen likte dårlig at han skulle gifte seg med en amerikansk dame som hadde vært skilt to ganger tidligere. Edvard valgte da å abdisere fra hele tronen. For å gifte seg med kvinnen han elsket. De to flyttet til Frankrike sammen, og levde lykkelig alle sine dager.

Jeg syns denne historien er helt fantasisk, dette var lenge før paparazziene sin tid , og elskerinner var like vanlig som mobiltelefoner idag. Så han kunne valgt og fortsette sitt forhold til henne i skjul.

men han ville erklære sin kjærlighet, og på denne måten valgte han vekk å være konge, for å flytte sammen med denne damen i Frankrike.

Forelskese er definert som midltidig galskap, og hjernescanning viser faktisk at det er samme sted som folk som er psykotiske er aktivert.

Jeg liker ikke forelskelse. Jeg liker ikke følelsen av å miste kontroll som man gjør.

Likevel sitter jeg her litt klam i hendene,

faen. en time er gått

og Han der  har ikke svart på meldingen

wont go near you again

episk sang

 

love life

Tidligere idag gikk Tommy ut av x-factor, da han sang wonderwall , tenkte jeg at kriteriet for min neste kjæreste skal være at han kan spille gitar, og helst synge litt. Etter den flaue fasen er forbi selvfølgelig.

Jeg og gutter er en merkelig kombinasjon, ihvertfall siden jeg reiser til ett annet land. Nå når jeg har fått d hele på avstand ser jeg både det vi hadde og det jeg var når jeg var sammen med han, er noe annet enn det jeg ville det skulle være. problemet mitt er at jeg lager en ide om lykken og livet oppe i hodet, istedetfor at det som styrer lykken er det som gjør at jeg føler meg lykkelig. Og det er vel kun erfaringene og magefølelsen som sier. Jeg tror at grunnen til at jeg dro til danmark egentlig var for å ta farvel. Hvor enn rart det høres, jeg visste hele tiden i hjertet mitt at det ikke var han jeg skulle være med.

jeg vil slutte og ligge lokk på hvem jeg er når jeg er sammen med andre, og da spesielt disse mannfolkene. Jeg kler meg ordinært, tenker for mye over hva jeg skal si, og er generellt sett litt falsk. Jeg vil tørre og gå med indianerstøvlettene og store ringer. jeg leste bloggen til hanne-li, for dere som vet hvem hun er, så er hun en modell/vj/ moteblogger, og hvor de spurte hvorfor hun valgte og bo i new York. Hun svarte at grunnen til at hun bodde i New York var fordi hun elsket byen fordi den lot henne være den hanne-li hun likte best.

New York er en storby med millioner av mennesker, og jeg føler det unike og ulike er så mye mer akseptert der.

Nå mener jeg ikke at man må dra til New York for å være den man selv best trives med, men heller tørre og være det unike og rare, og å leve ut sider av oss selv, som er menneskelige. Og ikke minst, være med mennesker som lar oss være den aller aller beste utgaven av oss selv, som jo noen ganger dessverre inneholder de verste sidene også. men det får heller være-  det man vinner på det, er verd det.

 

mat på fat

De hele begynte med at jeg spurte Miriam om hvem hun ville giftet seg med hvis hun var en grønnsak. Jeg ville giftet meg med en løk, eller purreløk. Tror jeg ville vært en purreløk.

Dette sp. målet satte i gang diskusjoner, og her er min liste:

Blomst: forglemmegei eller orkide

Tre: Japansk kirsebær

Ost: parmesan

kake: sjokoladefondant

Marinade: provence

 

Jeg tenker en del på mat for tiden. Men det er jo og noe og tenke på…….

Til deg

Venninnen min sa at du ikkje var verd toalettet du pisser i engang.

Og vet du ka

eg er faktisk enig

så no har eg slettet deg, og du kan bare la være og prøve og ta kontakt. For eg gidder ikkje svare deg

og det føles himmelsk godt

og himmelsk trist

 

what becomes of the broken hearted?

Se flyet, hvor tror du det skal? Høyre eller venstre?

Vi er på en nydelig strand og det ser ut som flammer som brenner i vinduene. Det er kun solen. Det er solnedgang, køben og jeg er her med en med verdens vakreste øyne.

han legger armene rundt meg. han er sterk. Og det føles godt. Likevel strammer det. Han presser meg for hardt mot gjerdet og betongen presser seg mot hjertet mitt. Som om noen trykke på lungene mine, og d kjennes vanskelig for å puste.

Og det er akkurat slik det føles. Du sitter for høye krav. Gi meg frihet. la meg være den jeg er. Jeg føler meg ikke spesiell. Jeg vil være bedre. penere. morsommere.  Men så ser jeg på deg. Inn i de fine blå øynene. Og jeg vet at det ikke er fordi jeg ikke er god nok. Mange syns jeg er pen, søt, morsom og reflektert. Og det er jeg. Og jeg syns istedet litt synd på deg. Som er så redd for kjærligheten at du ikke tør. For jeg vet hvordan du egentlig er. Du er fin, rar og morsom, du får meg til å le. Du kiler meg. Du sier du ikke skulle ønske noen andre lå her, enn meg. Du sier at til tross for alle pene jenter som finnes, så er det kun meg du vil ha. Og  jeg er redd, men jeg velger og tro på deg. Og jeg reiser. Jeg hører på tør kje leva på flyet og er redd. For at det ikke skal bli sånn igjen. Men likevel syns jeg at jeg er modig. Også treffer jeg deg. Og det er deilig. Og livet er fint. Men så skjer d plutselig noe med deg. Du gjør narr på min bekostning. du fremstiller deg selv som en helteskikelse, du ser på meg med andre øyne. Er du redd? Er jeg ikke god nok? Og jeg blir redd igjen. Og vi tar metroen og du har verdens beste nakke og lene seg til. og jeg er litt glad. men uroen slipper ikke taket. Jeg ser nemlig den andre siden din. Den utrygge, overfladiske som får meg til å bli så redd. Og jeg skjønner at den siden jeg er forelsket i. som jeg bryr meg om. Den er ikke tilstede hele tiden. Og det er falskt. Og jeg vil så gjerne le og gjette om flyene skal til høyre eller venstre. men jeg kan det ikke. Fordi hjertet mitt sier nei. Og uansett hvor mye jeg vil, og uansett hvor mye du vil, så er det ikke nok. Og jeg innser at det kanskje aldri vil bli det. Og jeg vil at du skal si at jeg ikke må dra. og jeg vil at du skal fortelle meg at jeg skal bli for alltid.  Men du gjør det ikke. Og kanskje er det fordi du og vet at dette ikke er riktig. Men du lar det ikke være falskt. Du kunne sagt det, uten å mene det. Men du gjør det ikke. Og jeg vet ikke om jeg skulle ønske du kunne lyve litt. Men du er så vanskelig og kommunisere med. Og jeg tør ikke spørre. Aller mest fordi jeg er redd for svaret.

Unnskyld meg, kan du flytte deg litt. Du presser sånn på hjertet mitt?

Og jeg tenker at denne gangen må jeg gi slipp- Men jeg vet ikke om jeg klarer det. Fordi det gjør vondt.

Unnskyld, kan du presse hjertet mitt. Så hardt at du klemmer det i hendene dine. slik at det kommer merker inne i håndflatene dine. Sånn at jeg alltid er litt med deg. Hos deg. Kan du ville det?

vær så snill

til deg

Du vet hvem du er.

Du er den som får meg kjempeirritetert fordi du alltid kommer for sent til avtaler. Som ender med at jeg går alene opp Fløyen fordi du var for sen. Som sier ting som sårer meg, fordi du ikke tenker over det. Aldri fordi du er slem. Fordi du eier ikke slemhet i deg. Du er den mest naive , barnlige sjel, og den aller aller beste. Og nå er du plustelig blitt så voksen, og ansvarlig. Og jeg er så stolt over deg. Fordi du klarer deg så fint. Og så mye som naiviteten din blekner, håper jeg du beholder det barnlige. For det er liksom deg. Og uten den, så vil du være kjedelig.

Vi har vært gjennom så mye. Vi ble kjent da jeg var 12 og du 11. Og vi har reist, ledd, grått, trøstet, sloss, kranglet og ledd litt igjen. Vi har faktisk latt være og snakke med hverandre i 6 måndeder. jeg føler ikke lengre du er min venninne, du er mer som en søster.

isted snaket vi i telefonen, også la vi på. men så begynte jeg å le igjen, og måtte ringe tilbake.

” husker du hvordan vi traff hverandre første gang?

Nei.

Det var når jeg fikk min første ponni. Pontiac. Så løp den ut av boksen sin. Du klarte og gripe tak i halen dens også hang du fast helt bort til møkkadungen. Du slapp aldri. Selv om jeg bad deg om å slippe. Akkurat som du aldri kommer til å slippe tak i meg heller.

Strø lite socker på mej.

jeg er ikke glad i deg. jeg elsker. Du vet hvem du er

strø lite socker på mej

Han var så liten. mindre enn meg. og de brune øynene var sorte. jason, hyggelig och træffe dig. han har sett og ventet på oss lenge, i tålmodighet, og jeg blir møtt med bredt smil og hvite tenner. kjenner jeg blir mo i knærene. Og strø lite socker på mej? Hvem skrev du den til? Lurer på hvilken vidunderlig jente som har fått slike ord i tekst.

Den er inte til en tjei. Den er til musikken. Min kjærlek til musikken. Uten musiken ville jåg inte varit her.

Jeg savner hesten. Jeg kunne sagt hesten. Tiden da jeg stod opp kl. 9 i helgene for å gå i stallen. Der var min frihet. stedet der hvor man var den man er. fristedet og pusterommet. for å slippe og være kul. røyke seg svimmel for å passe inn på ungdomskolen. Kjærligheten til hestene.

jeg har prøvd mye annet i mitt liv, dans, strikking, skateboard, vil ha det tilbake. Stedet hvor tankene stopper. Hvor man er i flow. i flere timer. men jeg finner aldri det jeg leter etter, tilfredsheten.Hvor jeg slutter og hige etter noe mer.

Håper ikke det er sånn at når man blir voksen, så fosvinner det. For da vil i såfall jeg aldri bli voksen.

lister

Vi har alle en liste. Noen elsker å skrive lister om det ene og det annet. jeg gidder ikke. Fordi jeg liker å tenke de og lagre de i hjernebarken min under minner, eller, ting jeg helst vil glemme. Noen ganger rabler jeg en kjapp liste ned på sms, og sender til K-A fordi jeg vet hun liker å få de.

Jeg skulle ønske jeg kunne gjøre om på min liste. Ihvertfall den ene. Da ville den kun inneholdt 2 navn. Og jeg vet at jeg ville vært stolt over det. Men det kan jeg ikke. Og det er synd

Det som ikke er synd, er at det er nesten tropesommer. Og at jeg hadde en fantatsisk fin natt og formiddag blant gode venner og søte gutter. At jeg grillet mais og spiste den med alt for mye kryddersmør. At jeg har kjøpt nydelig kjole til mammas bryllyp og at jeg er blitt sommerbrun. At jeg har fått fin fin tatovering.

At livet tiltrekker meg selv i sin enkle tosidighet og at det egentlig er helt ok. å være meg.

tannlegehelvete

På fredag var jeg til tannlegen for å tekke en tann. etter 2 t. og 10 min og minst 2 liter blod mistet, var den ennå ikke ute. Jeg sa til tannlegen, jeg gir deg 5 min til, da må den være ute. Han klarte det heldigvis da.

Nå er det gått 2 dager, jeg ser ut som en hamster. har betennelse i kjevebeinet og sykt vondt i hodet etter å trykke i meg 1200 mg smertestillende som tilsvarer 6 paracet på en gang. jeg har lyst til å lage en wodoo dukke av den satans tannlegen og stikke en million nåler i den. I tilleg har han glemt å ta på fyllingen på tannen ved siden av slik at der er det en åpen nerve, som tydelig blir påvirket av den varme betennelsesfylte gropen i kjeften min.

I morgen drar jeg til Skagen med mamma og hanne. Blir spennende og se hvordn den turen vil utarte seg. Må nesten på tannlegevakten men bare tanken på den jævla stolen får det til å fryse i meg.

neste gang blir det vel lystgass eller narkose , jeg er blitt traumatisert.

I bulgaria med Stine for 2 år siden. definitvit ingen tann-pine her